Hans Gjerløw er bibliotek- og kulturhussjef i Sandefjord.
– Hvilken bok vil du anbefale akkurat nå?
– Dag Solstads Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591-1896.
Dette er en bok som ikke glir motstandsløst inn, men som må svelges på tvers. Den utfordrer oss som leser og problematiserer romanbegrepet, da særlig den historiske roman. Og som Solstad selv sier, så må boka leses sakte.
– Hva er din aller første leseopplevelse?
– En bildebok (husker ikke hvilken) om Den stygge andungen. Denne ble lest for meg utallige ganger, og ifølge min mor startet hver lesing på siste side da jeg alltid måtte forsikre meg om at det gikk godt for andungen før vi startet lesingen!
– Hva er best ved å være biblioteksjef?
– Å få være med sammen med gode kollegaer om å utvikle biblioteket. Det skal heller ikke underslås at det ligger en tilfredsstillelse i å kunne bestemme og påvirke.
– Hva er det mest spennende som skjer i ditt bibliotek nå?
– Videreutvikling av litteraturhuskonseptet og et stadig tettere samarbeid med resten av kulturseksjonen gir spennende perspektiver. I tillegg har debatten om nytt bibliotek dukket opp igjen i pressen og blant politikerne. Og kanskje står vi foran en kommunesammenslåingsprosess hvor utfordringen blir å sørge for at 1+1+1 blir mer enn 3?
– Hva må til for det perfekte bibliotekbesøket?
– Dette er det sikkert like mange svar på som det er besøkende. For egen del er det å komme et sted hvor man møter det ukjente, det man ikke ante eksisterte og bli utfordret på egne meninger. Og å få slippe alle disse «den som likte dette liker også dette». Da kommer man jo ingen vei!
– Hvilket bibliotek vil du helst besøke for å hente inspirasjon til din egen arbeidsplass?
– Jeg har ikke noe favorittbibliotek, men henter litt både her og der. Tror nok vi også med fordel i større grad burde besøke andre type institusjoner som bokhandlere, kulturhus osv. Ikke bare for å lære hva vi kan gjøre, men like mye i forhold til hva vi ikke bør gjøre.
– Hvordan ser ditt bibliotek ut om 10 år?
10 år er veldig lenge! Slike spådommer dreier seg ofte om mer av det samme som vi har i dag, mens virkeligheten noen ganger kommer inn fra siden med helt nye rammebetingelser. Hvis vi ikke skal bli marginalisert som sted, må vi videreutvikle det som per i dag er vårt store konkurransefortrinn i forhold til det digitale, nemlig møtet med levende mennesker, de fysiske gjenstandene og rom. Dette betyr ikke at det digitale er uvesentlig for oss, tvert imot, men jeg er redd vi ikke vil være i førersetet her.
– Hvilken biblioteksjef vil du gjerne invitere til denne spalten neste gang?
– Jeg vil få utfordre en mulig kollega fra 2017, nemlig Jørgen Hovde i Andebu.
Vestfoldbibliotekenes blogg 